Stillhet Er Vuggen Til Ditt Eget Kraftsenter

 

Stillhet.

Er det ikke vakkert?

Hva tenker du på når du leser ordet stillhet?

Et stille vann? Et barn som sover? Fred? Tomhet?

Kjenn etter i deg selv.

Ser du bilder eller kjenner du kroppslige fornemmelser? Tenker du kanskje stillhet fra lyd? Stillhet fra en indre uro?

Pust rolig, og kjenn at magen din går utover når pusten går ned i magen. Mange flere av oss enn vi tror slipper magen ut når de trekker pusten inn.

Dette kan kanskje høres rart ut, men jeg har flere klienter som har behov for bevisstgjøring rundt egen pust og hva pusten gjør med kropp og sjel.

Legg gjerne en hånd på magen og kjenn etter. Hva skjer? Puster du høyt oppe? Puster du raskt eller rolig, korte eller lange drag?

I dag ønsker jeg å ta deg med på en tur i stillhetens land ved hjelp av ord, spørsmål og bilder jeg har tatt i sommer.

Hvor stille er det egentlig der inne og hva er stillhet for deg?

Hvor ofte oppsøker du stillheten?

Kanskje synes du det kan være vanskelig å finne rom for stillhet i en hektisk hverdag? Kanskje føler du støy inni hodet ditt?

Jeg har lenge vært opptatt av stillhet og å skape Ditt Stille Rom.

Pust og åndedrett var en viktig del av egen helingsprosess, og er et tema som jeg kommer til å skrive mer om, både i bloggen her og i bøker jeg holder på å skrive.

Temaet stillhet kan handle om å lytte til stillheten. Det handler også om å lytte til andre.

Virkelig lytte.

Vi har nok alle opplevd hvordan det er å snakke med en som virkelig lytter, kontra en som ikke lytter. Det være seg privat eller i forbindelse med jobb.

Dette er utrolig spennende temaer i forhold til team, parrelasjoner, relasjonen barn – foreldre og barneoppdragelse.

I det hele tatt; alle former for tilknytning.

Pust handler om tilknytning

Jeg har ved hjelp av bl.a. konstellasjoner flere ganger erfart og observert at vi bærer med oss tidlige minner fra tiden i mors liv. Etter bare noen uker venner vi oss til lyden av mors hjertedunk.

Vi lytter med kroppen, nervesystemet og huden før ørene er ferdig utviklet. Jeg har bl.a. arbeidet med tidlige eksistensielle traumer som har oppstått som følge av at klienter har opplevd tap og mistet en tvilling i mors liv.

Lyden av den andre ble borte.

Dette er hendelser og minner som ligger helt innerst i kjernen av vår cellestruktur, og som de fleste av oss ikke er klar over preger oss resten av livet inntil vi ber om å få se på og bearbeide dette.

Hva er dialog?

Bevisst eller empatisk lytting er ikke bare god dialog, men en forutsetning for at vi i det hele tatt kan benytte begrepet dialog.

Er det stillhet i ordene?  Ord er DNA og alt er energi.

Handler det om ulike vibrasjonslengder? Alt er jo i bevegelse, da total stillhet ikke finnes.

Da er det jo ingenting. Eller alt.

Kanksje det handler om vår subjektive oppfatning, persepsjon og fortolkning av lyder, vibrasjoner og fornemmelser.

Da er stillheten unik for oss alle.

Handler dialog om denne respekten for unikheten hos den andre? Kanskje dialog handler om respekt og vennskap?

Befriending

Jeg synes det engelske uttrykket “befriending” er et vakkert ord for dette.

Kanskje stillhet handler om “befriending” med seg selv?

Kanskje det å skape ditt eget stille rom handler om å bli venn med deg selv? Kanskje ditt stille rom er det som skal til for at dette blir et respektfullt vennskap?

Vi vet at vi kan hverken elske et annet menneske eller respektere et annet menneske før vi fullt ut elsker og respekterer oss selv.

Vi kan ikke gi mer enn vi har. Vi kan ikke gi ubetinget om vi ikke gir ubetinget til oss selv.

Hva mener dere om dette?

Om du synes det er litt skummelt eller vanskelig å gå inn i eller kjenne på Ditt Stille Rom, kan det kanskje hjelpe å vite at de fleste av oss opplever at dette er vanskelige til å begynne med.

Dette gjelder særlig når vi først virkelig ønsker å oppnå stillhet og bevisst oppsøker den.

Da gjelder det å ikke tenke at tankene og følelsene skal skyves bort eller flyktes fra. For det første kan en ren tanke- og følelsesflukt innebære separasjon og manglende tilknytning til seg selv. Dette er vi altfor mange eksperter på.

Det handler om å ta tanker og følelser imot på godt og vondt. Det handler om å omfavne våre tanker og emosjoner.

Alt er bra nok

Alt er som det skal være for deg. Det er ikke mulig å gjøre noe galt. Ingen fasit finnes, bare din egen indre hjertestemme.

Hjertestemmen forsøker å få deg til å kjenne at du er fullkommen.

Den lusker rundt og dukker plutselig opp når du ikke prøver å finne noe.

Det er når du ikke prøver eller søker at du kan ta imot ditt hjertets visdom uten hjelp utenfra – de skjulte hjertekrumspring som er bare dine.

Enkelte, som meg selv, må presses til det ytterste, før vi mer eller mindre plutselig blir tvunget inn i stillheten.

Selv om dette kan virke brått og uvant, og kanskje til og med medfører uro og angst, er stillheten ofte en av de største gaver vi mottar.

Stillhetens gave

Å bli guidet av egen kropp og sjel inn i stillheten.

Tenk hvilken gave det er når egoet, motstandskraften og alle våre overlevelsesdeler endelig kan få gi slipp på sine anstrengelser – og bare få være.

Det er først i stillhet at vi kan tømme våre begere og ta imot det universet har å by på. Og det er ikke lite.

Det er i stillhet vi kan få kontakt med egen kropp og egen sjel. Det er i mellomrommene og stillheten resonnans kan skapes.

Kolektive intelligens og morfogenetiske felt kan bidra til bevisstgjøring og forløsning av det du trenger og ber om i øyeblikket.

Dette kan kalles energifelt, bevissthet, eller kraftsentre.

Stillhet er vuggen til ditt eget kraftsenter

Kraftsentre er kilden av livskraft som finnes som følge av din eksistens.

Din egen eksistens vugger voggen med din livskraft, i takt med rytmen som ble skapt av ditt første åndedrag.

Det er her du henter frem alt du er.

Da mener jeg ikke ditt usunne overlevelses kraftverk som bygger på frykt, overlevelse og kontrollbehov, men på din uutømmelige kilde til liv som følge av at du er kommet til verden.

Kraften vi alle har, men som for de fleste har blitt svekket igjennom årenes løp.

Når du er ute av din egen rytme kjenner kroppen seg utrygg. Det er lett å velte eller støtte seg på andre når vi ikke står støtt i oss selv.

Din rytme og stillhet er ditt hjem.

Vi-feltet

Når vi er to eller flere personer som åpner opp og i fellesskap tar imot den kunnskapen som ligger i feltet, eller i hjertet, skjer det en resonnans mellom oss som oppstår og utvikler seg rent energetisk.

Det er som om to eller flere kraftsentre kommer sammen og skaper en ny rytme som er annerledes og noe mer enn den unike rytmen hver og en bringer med seg.

Dette skjer i alle relasjoner og i all tilknytning.

Dette skjer bl.a. ved hjelp av speilnevroner, eller via bevegelser og fornemmelser i kroppene våre som følge av kollektive bevegelsesfelt, og kan kun erfares. Her strekker oftest ikke språket til.

Stillhet i grupper kan skape uante muligheter for spennende gi-gi samarbeid, utvikling, nye innsikter, synergieffekter og nyvinninger innen strukturer, organisasjoner, økonomi og innovasjon.

Dette handler bl.a. om evolusjonært og systemisk samarbeid og ledelse, der driverne er våre bevisste intensjoner og mål, og der bevisstheten om at delene kun utgjør unike deler av et større hele. Dette skal jeg skrive og lære bort mer om senere : )

Nå handler det om din egen stillhet.

Din stillhet er ditt kraftsenter

I din egen stillhet får du lettere tilgang til det som er sant for deg. Du får en indre kunnskap og ferdigheter som gjør at du erfarer at du ikke er dine følelser og tanker.

Vi skal ta imot og omfavne vår virkelighet, historie og våre tanker, følelser og emosjoner med dyp respekt og kjærlighet, da de er en verdifull og nødvendig del av oss. Men, vi forstår at vi er noe mer enn våre tanker og emosjoner.

Vi er så uendelig mye mer.

Å puste i stillhet og kontemplere indre stillhet kan kanskje kalles en kunst. Eller, som jeg har beskrevet tidligere, som alkymi.

Samtidig er det noe av det enkleste vi gjør.

Selv om det går lettere med øvelse, handler det til å begynne med om å ikke gjøre det til noe større enn det er. Det vil være naturstridig.

Vi er født for å være i stillhet. Vi har denne gamle og livsnødvendige kunsten og ferdigheten i oss når vi bare åpner opp for den.

Noen trives best med å ha mye alenetid, og lader batteriene når de er alene. Jeg selv er av denne typen. Jeg er en introvert person, som får energi av at det ikke skjer så mye.

Det betyr ikke at jeg ikke brenner for ting, deler og er engasjert, for sånn sett ryker det vel av meg på lang avstand. Det betyr ikke at jeg ikke klarer, tør eller gjennomfører målene jeg setter meg. Tidligere planleggingsminister og uredd som jeg var var det det minste problemet.

Det betyr bare at jeg trives med meg selv, bøker, barna og familieliv. Jeg får energi av og er avhengig av alenetid. Jeg har aldri kjedet meg og vet ikke engang hva det betyr å kjede seg.

I boken Quiet av Susan Cain, som jeg anbefaler på det varmeste, kan vi lese om det å være introvert. Introverte trenger stillhet, rom og tid til å hente seg inn.

Om du er introvert, ekstrovert eller noe midt i mellom er det viktig å ta vare på deg selv, og legge inn tid for stillhet innimellom.

Om du synes dette høres vanskelig ut kan det være lurt å finne en anledning til å trekke deg tilbake fra hverdagen i noen dager til å begynne med. Slik kan du komme dypere i kontakt med deg selv. Kanskje i fellesskap med andre.

Om du skulle være i tvil om det er en god investering, kan jeg bare si med all min kredibilitet og hånden på hjertet si at dette gjør noe med røttene og stammen i deg selv, eller bunnlinjen, som noen kanskje liker å kalle det.

Jeg blir veldig glad om du ønsker å dele bloggen med dine nettverk, eller ønsker å dele egne kommentarer eller refleksjoner rundt tema stillhet.

Slik kan vi dele og bygge raushet fra hjertet.

I stillhet og takknemlighet.

For Din Alkymi

Katrine